The Jon Spencer Blues Explosion set at Quart Festival, Kristiansand, Norway on 2 July 2002.
SHOW PREVIEWS:
“Jon Spencer Blues Explosion
i Hallen
Hovedattraksjonen er det amerikanske støyblues-orkesteret Jon Spencer Blues Explosion, som ble startet i New York i 1990, etter at Spencer oppløste det kontroversielle anti-bandet Pussy Galore. Trioen har etter hvert oppnådd en betydelig suksess med album som «Extra Width» (1993), «Now I Got Worry» (1996), «Acme» (1998). «Hvitglødende bluesrock fra en av sjangerens fornyere», mente Fredrik Wandrup i Dagbladet om årets utgivelse «Plastic Fang», og ga terningkast 5.” – abcnyheter.no
“Jon Spencer Blues Explosion er et band som alltid har vært der. Som blandet blues og primal rock’n’roll lenge før det ble moderne. I ti år har trioen vært sex-symboler og helter for en engere krets fans. Men de er trofaste, og kan neste tirsdag se bandet spille for andre gang på Quart-festivalen.
– Sist slet jeg med matforgiftning, og Quart-konserten var den første etter at jeg slapp ut av sykehus i Sverige. Vi kommer til å gjøre en enda bedre jobb denne gangen, lover Jon Spencer på telefon fra New York. Bandets nyeste plate, «Plastic Fang», har blitt godt mottatt, og Jon Spencer er en tilfreds mann.
– Det har dukket opp mange band i det siste, for eksempel White Stripes, som har basis i den skitne delen av bluesrocken. Hvor viktige har dere vært i framveksten av denne typen rock? – Vi har vel hatt litt å si, håper jeg. Et band som White Stripes har en nedstrippa råskap som man også finner hos oss. Men botsett fra det har de sin helt egen greie som jeg liker veldig godt. – Er dere endelig «på moten» igjen?
– Dersom det er slik at ekte rock er hipt igjen, er ingenting bedre enn det. Jeg har kjempet for rocken i alle år, så for bandet mitt blir ikke forskjellen så stor. Men jo flere som liker det vi gjør, jo bedre, humrer Spencer.
Drøyt ti års rock’n’roll-liv har ikke ført til at Jon, som nylig har blitt far for første gang, har lyst til å legge ned gitaren. Flammen brenner som aldri før.
– Man forandrer seg gjennom å leve. Jeg har jo opplevd en god del opp gjennom årene. Reist mye og truffet mange mennesker. Å bli far er det heftigste jeg noen gang har opplevd. Men å drive med musikk er fortsatt det morsomste jeg vet. Rock’n’roll er oksygen for meg og det er min personlige religion. I etterkant kan jeg se at rocken reddet livet mitt, og det har fått meg ti å verdsette den spirituelle siden ved musikken, sier Spencer entusiastisk. Han innrømmer likevel at det også finnes rutinepregede sider ved å være misjonerende i rock:– Turnélivet har absolutt sine kjedelige sider etter såpass mange år, men selve sceneopplevelsen blir bare sterkere og sterkere for min del. Å stå på scenen er fullstendig magisk og ikke så rent lite opphissende, sier sex-symbolet lurt.” – adressa.no
Thanks to Sha Rivari (https://www.instagram.com/sha_rivari/)
